«Tåle eller ikke tåle»
Mange norske ungdommer eksponeres for så mye skadelig og ulovlig innhold at de har blitt vant til det, og tror de må tåle det. Slik skal det ikke være. Med konseptet «Tåle eller ikke tåle» fikk vi ungdom til å reflektere rundt hvor grensa går digitalt – og lære dem hvordan de kan si ifra.
Bakgrunn
I en tid hvor digitale plattformer er en stor del av ungdommers liv, har det blitt vanlig at unge eksponeres for voldelig innhold og uønskede nakenbilder. Ifølge Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2024 har over halvparten av norske tenåringer sett voldelig eller skremmende innhold på nett, og omtrent én av tre har mottatt nakenbilder. Denne normaliseringen av ulovlig og skadelig innhold fører til at mange unge føler at det er noe de må tåle på sosiale medier.
Samtidig viser innsikt at mange ungdommer kvier seg for å rapportere slike hendelser. Usikkerhet rundt om rapportering faktisk nytter, kombinert med frykt for sosiale konsekvenser fra venner eller foreldre, gjør terskelen høy. Oppdraget fra Medietilsynet var klart: De ønsket å gi ungdom både kunnskapen og selvtilliten til å vite hvor grensen går og si ifra om ulovlig og skadelig innhold, samtidig som de ville styrke foreldrenes rolle i å støtte barna i den digitale hverdagen.
Løsning
For å nå frem til ungdommen, måtte vi møte dem på deres premisser. Derfor utviklet vi konseptet «Tåle eller ikke tåle», som skulle få ungdom til å reflektere rundt hva de burde tåle på sosiale medier, og hvor grensen går. I sentrum stod en kampanjefilm hvor skuespiller og artist Malik Edo, og influencerne Betina Claesson og Sahal «Dripstad» Arrale delte personlige refleksjoner rundt ekte opplevelser fra ungdom, som vi hentet fra ung.no. Ved å løfte frem ekte historier som målgruppen kunne kjenne seg igjen i, fikk profilene snakket om hva man burde tåle og ikke på en engasjerende og inkluderende måte.
Kampanjefilmen ble lagt på nettsidene til Medietilsynet, ung.no og foreldrehverdag.no, i tillegg til at vi kjørte kortere utdrag av praten på Snapchat for å få ungdommen på den plattformen de ofte mottar voldsvideoer og nudes. Vi lagde også egne utdrag som vi kjørte mot en foreldremålgruppe på Facebook og Instagram, for å gjøre dem oppmerksomme på tematikken og ruste dem til å snakke om digital sikkerhet og grensesetting med sine barn.
Vi samarbeidet også med politiets nettpatrulje for å tilføre troverdighet og gi håndfaste råd om hvordan man konkret kan håndtere skadelig innhold. Sammen med Medietilsynet utviklet vi i en rapporteringsguide skreddersydd for TikTok, Snapchat, Discord og henvendelser til politiet som gir ungdom en enkel oppskrift på hvordan de kan si ifra.
Lanseringen av kampanjen foregikk under Safer Internet Day, hvor både Medietilsynet, politiets nettpatrulje og ungdommer var samlet på Bjørnsletta skole i Oslo, som et presseevent hvor media var invitert for å sette tematikken på agendaen.
Resultater
Kampanjen traff blink: Med over fire millioner visninger på kampanjeinnholdet, beviste vi at det er mulig å nå ungdom på deres hjemmebane. Snapchat var hovedkanalen for målgruppen, mens foreldre ble engasjert via Facebook og Instagram. Ung.no rapporterte om økt trafikk til sider om skadelig nettinnhold og rapporteringsveiledning.
Selv om unge tilbringer mye tid på nett og sosiale medier, er det ikke alltid lett å fange oppmerksomheten deres. Likevel har kampanjen for Medietilsynet vist at det er mulig å nå dem med en tematikk og et format som engasjerer – akkurat der de befinner seg mest digitalt.
