Fagfrokost med Vi er OSS
Kan vi takle samfunnets utfordringer uten kulturforståelse?
Tradisjonen tro inviterer Trigger kunder, samarbeidspartnere og venner til faglig frokost hver måned. Denne gangen delte Vidar Singh fra Vi er OSS sine tanker om hvordan vi kan kommunisere effektivt på tvers av kulturer.
Vi har aldri vært mer flerkulturelle enn vi er i dag. Én av fem i Norge har nå en annen bakgrunn enn norsk, noe som stiller nye krav til hvordan vi kommuniserer, bygger tillit og takler samfunnsutfordringer.
Singh påpeker at det ikke holder å bare oversette et budskap, legge til noen bilder av mennesker med ulik bakgrunn, og håpe det treffer – en fallgruve mange kommunikasjonsbyråer kanskje går i.
Kulturkompetanse er nøkkelen
Vi er OSS har et mangfold av rådgivere med spisskompetanse innen kommunikasjon og krysskulturell rådgivning. Deres kulturkompetanse-modell er et praktisk og nyttig verktøy som viser hvordan mennesker, uansett bakgrunn, beveger seg innenfor tre nivåer: monokulturell, flerkulturell og krysskulturell. Modellen bidrar til større selvbevissthet for enkeltpersoner og gir organisasjoner verdifull innsikt i hvordan kulturelle nivåer påvirker dynamikken på en arbeidsplass eller i samfunnet.
Forståelse av ulike kulturelle perspektiver styrker ikke bare kommunikasjonen, men også ledelse og innovasjon. Dette er spesielt viktig innen rekruttering, tjenestedesign og markedsføring, hvor en mer helhetlig og nyansert tilnærming kan gi betydelig bedre resultater.
Kulturkompetanse er ikke lenger bare et verdifullt tillegg – det har blitt en nødvendighet for å møte samfunnsutfordringer, både i dag og i fremtiden. Ved å integrere modellen i strategiske planer og diskusjoner, kan den fungere som et praktisk og effektivt verktøy for å øke forståelse og skape endring.
Ikke vær en kopimaskin
Samfunnsutfordringer kan ikke løses uten et mangfold av perspektiver. Singh peker på hvordan modeller som Maslows behovspyramide og Bordieus teorier om kulturell kapital kan hjelpe oss med å forstå ulike ståsteder.
Singh understreker nemlig hvor viktig det er å forstå målgruppenes ulike behov og utgangspunkt. Kommunikasjon som treffer én gruppe, vil ikke nødvendigvis fungere for en annen, spesielt når det handler om mennesker med ulike forutsetninger. For å lykkes må vi tilpasse budskapet til deres virkelighet og sikre at det adresserer deres konkrete behov på en relevant måte.
Her spiller lederskap en avgjørende rolle. Mange organisasjoner har en tendens til å rekruttere ledere som ansetter «kopier av seg selv», noe som ofte fører til ensretting og stagnasjon.
Singh oppfordrer til å ta store sprang i mindre prosjekter ved å få inn utenforstående plannere, rådgivere og influencere med andre perspektiver. Det kan hjelpe organisasjonen med å ta store steg mot å bli krysskulturell på bare noen uker.
Pandemien satte oss på prøve
Pandemien ble en øyeåpner for mange. Behovet for å nå ut til minoritetsbefolkningen med tydelig kommunikasjon ble plutselig prekært, men tradisjonelle strukturer i kommunikasjonsbransjen sto i veien for å treffe målgruppen.
Hva gjorde Vi er OSS? De valgte utradisjonelle kanaler og samarbeidet med personer som hadde tillit i innvandrermiljøene. Og det fungerte. Resultatet var bedre smittehåndtering, færre negative holdninger til innvandreres håndtering av pandemien, og en sterkere følelse av fellesskap.
Vidar Singh forklarer hvordan krysskulturell kompetanse skaper en unik evne til å bygge tillit på tvers av kulturer. Det handler om å forstå mennesker, både språklig og kulturelt.
Forskjeller og likheter
Singhs foredrag var en tankevekkende påminnelse om hvor nødvendig kulturkompetanse er. Da han spurte publikum hvem som var mest monokulturelle, var svarene sprikende – et klart tegn på hvor varierende våre egne forståelser og fordommer kan være.
– Vi må starte med oss selv, utfordre egne holdninger og bygge kunnskap rundt kultur. Vi trenger ledere som tør å si: Dette kan jeg ikke alene. Jeg trenger folk med andre perspektiver.
Kulturkompetanse-modellen gir oss ikke bare innsikt i hvem vi snakker til, men også hvordan vi kan skape mer inkluderende og effektive løsninger som ikke handler om å utslette forskjeller, men om å forstå og bygge på dem.