Kommunikasjonsbransjen har et PR-problem

Når PR-rådgiver nærmest blir brukt som skjellsord av en av våre mest profilerte folkevalgte politikere, er det åpenbart at kommunikasjonsbransjen har et PR-problem, skriver Trigger-sjef Bente Kvam Kristoffersen.

Den siste tiden har flere medier rullet opp saker der bindingene mellom PR-bransjen og politiske partier belyses, med VGs reportasje «Svingdøren» som den mest omfattende. At pressen overvåker slike koblinger er bra og helt naturlig. Åpenhet rundt interessenter er avgjørende i et demokrati.

I en rekke andre nyhetsoppslag har Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum fått føre sin vendetta mot offentlig sektors innkjøp av kommunikasjonstjenester. Flere av mine bransjekolleger har heldigvis tatt til motmæle og nyansert bildet som Vedum har skapt. Men Senterparti-lederen er ikke alene om å ville ekskludere høykompetente kommunikasjonshoder. Nylig ble det også kjent at AUF vil kreve tre års karantene for å hente folk fra PR-bransjen til å bli statsråder.

Jeg har imidlertid ikke noe problem med at pressen går politiske bindinger og bruk av offentlige midler i sømmene – isolert sett. Det jeg er bekymret for er troverdigheten og rekrutteringen til en bransje som er så mye mer enn politisk påvirkning og lobbyisme. Samlet skaper medieoppslagene et unyansert, negativt bilde av en bransje jeg er stolt av å være en del av. Når PR-rådgiver nærmest blir brukt som skjellsord av en av våre mest profilerte folkevalgte politikere, er det åpenbart at kommunikasjonsbransjen har et PR-problem.

Trolig er det lite å gjøre med Vedums syn på vår bransje, men så har jeg heller ikke noe behov for å overbevise en mann med så solide skylapper klistret til pannen. Jeg tenker mer på alle dem som bærer tittelen PR-rådgiver eller kommunikasjonsrådgiver, og som ikke kjenner seg igjen i inntrykket som gis av dem som spekulative mørkemenn- og kvinner.

Jeg tenker på de åtte dyktige PR-rådgiverne i Trigger som har minst like mye moral og integritet i ryggmargen som den mest kritiske journalist. Men først og fremst tenker jeg på alle unge som studerer PR- og kommunikasjon på BI, i Volda, på Høyskolen Kristiania eller andre høyskoler. Trolig er det mange av dem som nå undrer seg over den negative omtalen av bransjen de har planer om å bli en del av.

Bransjen vår har nå en formidabel oppgave med å bevise vår verdi også utenfor gangene på Stortinget, hvis ikke er jeg redd vi går glipp av mange talenter. Vi må bli bedre på å synliggjøre at holdningskampanjer som den Nucleus utviklet for Trygg Trafikk virker og gjør en forskjell. Vi må dokumentere, slik bransjekollegaer gjorde sammen med Norad, at vi klarer å løfte FNs bærekraftsmål fra lukkede toppmøter og ut til folket. Og vi må demonstrere, slik vi i Trigger gjorde sammen med Bufdir, at det nytter å rette søkelyset mot hatefulle ytringer mot mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Alle disse jobbene er tuftet på åpenhet og samspill med omverden, og de er langt fra unike i sin tilnærming. Å belyse og engasjere - skape debatt og dialog, det er dette som er normen i vår bransje og selve kjernen i vår faglighet. Prinsipper jeg vil tro også deles av Senterpartiets egne kommunikasjonsfolk.

Så er du en av dem som snart går en eksamensperiode i møte, og som får nattesøvnen like mye forstyrret av kneggingen til Vedum som av påvirkningsteoriene til Cialdini, vil jeg si følgende: Du har valgt en særdeles spennende, givende og variert yrkesvei. Enten du ender opp i kommunikasjonsavdelingen i et kommersielt selskap, som lobbyist i en organisasjon, rådgiver i et politisk parti eller i et byrå som Trigger, så vil du kunne bruke kompetansen din til noe positivt og samfunnsnyttig. Vi ser frem til å få deg på laget.