Norge digitaliseres på speed. Hvor godt forberedt er vi egentlig for 2035?

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv 2/5/2020.

Vi har gjennomgått store teknologiske endringer siden samfunnet endret seg i mars. Den digitale utviklingen som i sakte fart har foregått i norsk arbeidsliv har på rekordfart omstilt seg. Nå har flere tusen arbeidsplasser tatt et sprang inn i fremtiden mot et arbeidsliv som minner mer om en sci-fi-film satt til 2035. Men siden vi har fortsatt å jobbe som før innenfor dette nye format, har det så langt ikke funnet sted en reell renessanse på våre digitale arbeidsplasser.

Så hvor godt forberedt er vi egentlig på fremtidens arbeidsliv?

Hjemmekontor og eksternt arbeid har økt betraktelig, også pre-korona. De siste 10–15 årene har utbredelsen av bredbånd, digitale løsninger som skylagring og bedre muligheter for videomøter gjort det enklere for de fleste med kontorjobb å ta med arbeidet hjem. Å tilrettelegge for eksternt arbeid er blitt en forventning til arbeidsgivere, spesielt fra millennials og generasjon Z, som utgjør omkring 60 prosent av den globale arbeidsstyrken. Disse generasjonene søker karrierer som tilrettelegger for autonom jobbing – enten det er på kontoret, eksternt eller på reise.

Post-korona vil trolig disse forventningene om en mye mer fleksibel og ekstern arbeidshverdag både bestå og eskalere

Samtidig som hjemmekontor har vist oss mulighetene for en mer produktiv arbeidshverdag utenfor kontorets vegger, har konsekvensene av koronaviruset også ført til en nye problemstillinger. I mangelen av menneskelig kontakt og sosial omgang blomstrer det opp en rekke utfordringer som teknologien per i dag ikke har tilrettelagt for.

Deriblant at en stadig mer digitalisert hverdag fører med seg mindre mellommenneskelig kontakt og sosial omgang, som igjen kan føre til dårligere kommunikasjon og samarbeid blant kolleger. Fysisk samhandling øker følelsen av psykologisk trygghet, som er nødvendig for å skape et godt arbeidsmiljø, tilhørighet med sterke team som har tillit og respekt for hverandre – noe som kan være vanskeligere å oppnå uten å kommunisere ansikt til ansikt.

Fra tidligere vet vi også at bruk av mobil er koblet til mindre fysisk interaksjon, og mangel på fysisk kontakt kan igjen være en årsak til ensomhet og depresjon. Det er en mulig konsekvens vi vil se i større grad fremover.

Elizabeth Bradley, president på Vassar College og professor i vitenskap, teknologi og samfunn, tror en av måtene vi kan bli bedre rustet i en hverdag preget av sosial distansering og mindre menneskelig kontakt er ved bruk av VR. VR-programmer kan designes som kontormiljø, og det kan gi opplevelsen av å være blant folk. Dermed kan man motvirke noen av de negative psykologiske effektene som kan forekomme ved mindre fysisk sosial interaksjon.

Det har lenge blitt spekulert i om VR vil kunne legge til rette for en bedre digital arbeidsplass, og svaret kan ligge i interaktive sosiale opplevelser som dette.

Mens digitalisering fører til mer fleksibilitet for arbeidstagere, kan det likevel hende at friheten vår blir innskrenket. For fleksibilitet forutsetter tillitsfulle ledere og medarbeidere, som ikke er gitt i ethvert scenario. Dette kan føre til økt overvåkning på arbeidsplassen.

I Norge er overvåkning av ansatte og kontroll av epost, telefon og nettbruk regulert av Datatilsynet og Arbeidstilsynet, men selv i dag blir regelverket ofte brutt. I land som USA er personvernlovene oftest på arbeidsgiverens side. Tar man på de dystopiske brillene kan dette bli en realitet – også i Norge.

Amy Webb, futurist og professor i strategisk fremsyn, hevder at vi snart vil få programvare på arbeidsplassen som tar opp bevegelsene våre for å kunne predikere produktiviteten vår og sikre et tryggere arbeidsmiljø. Dette blir også fremstilt som et mulig scenario i PwCs rapport «Workforce of the future: the competing forces shaping 2030». Her skisseres det et mulig fremtidig arbeidsliv hvor man blir målt av sensorer, både på og utenfor jobb. Disse dataene analyseres for å hele tiden optimalisere arbeidsprestasjonen, og i likhet med Amy Webbs prediksjon, vil den brukes til å forutse menneskelig risiko.

Det som høres ut som en synopsis av sesong tre av «Westworld», kan med andre ord bli til virkelighet.

Det er fort gjort å tenke at situasjonen vi er i nå er en unntakstilstand. Men fremover vil det nærmest bli sett på som et avvik å gå tilbake til arbeidsmåten pre-korona.

Det blir spennende å se hvordan teknologi kan hjelpe oss til å fungere bedre i en verden med stadig økende sosial distansering og gi et løft til fremtidens arbeidsmarked. Hvor lang tid tar det før vi bryter ut av formatet mer enn det vi har klart i denne krisen?Renessansen har ikke skjedd enda, men den lurker i svingene.