Emojis blir utskjelt, elsket, hypet og hatet. Er de et nyttig språklig virkemiddel, eller gjør de at du fremstår inkompetent? Sannsynligvis begge deler.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv 7/11/2019.

Det startet som et japansk eksperiment for 20 år siden, og har utviklet seg til å bli en essensiell del av kommunikasjonen vår. Emojier omtales som de universelle figurene som alle kan forstå og det raskest voksende språket i verden (i den grad man kan kalle det et språk).

De siste ti årene har antall emojier økt fra 139 til 3019. Senest i forrige uke lanserte Apple 398 nye Iphone-emojier. De følger nå i Googles fotspor og har tilført emojitastaturet mer mangfold. De nye emojiene inkluderer figurer med ulike typer funksjonshemning, kjønnsnøytrale figurer, og enda flere hudfarger for parfigurene. Apple har i tillegg nylig lansert en egen avatar – en memoji – som et svar på Snapchats avatar Bitmoji. Oppdateringen gir iPhone-brukerne betydelige flere og mer varierte valgmuligheter når det gjelder å uttrykke seg via telefonen. Bruken av emojier er nå så hyppig at de ser ut til å erstatte deler av den verbale kommunikasjonen til brukerne. En rapport publisert av Adobe i juli som forteller at hele 65 prosent av amerikanske emojibrukere er mer komfortable med å uttrykke følelser via emojier enn i en telefonsamtale.

Er dette en indikasjon på at mellommenneskelig kommunikasjon slik vi har kjent den er på vei til å dø ut?

Tja. Mennesker har uttrykt seg ved hjelp av symboler, tegn og bilder siden tidenes morgen. Allerede ved fremveksten av tekstmeldinger på 90-tallet ble datidens emotikons et naturlig supplement til skriftspråket. Da den første emojien så dagens lys på slutten av 90-tallet hadde allerede sms, nettchat og IRC ført til endringer i kommunikasjonsmønstrene våre.

Med utviklingen til smarttelefonene og tilveksten av direktemeldinger og emojier på 00-tallet, har en generasjon av mennesker som ikke liker å prate i telefonen vokst opp. Hverken millennials eller generasjon Z er vant til å prate i telefonen slik generasjoner før dem har gjort. De bruker derimot metoder for å uttrykke følelser som inkluderer de kanalene de er mest komfortable med.

Som med de fleste radikale endringer i språket vårt, har den økende bruken av emojier møtt motstand. Det finnes noe umoderne og elitistisk over det å nekte å bruke emojier, vil de unge si. For dem er dette nye universelle språket blitt en måte å uttrykke seg mer presist fordi mesteparten av kommunikasjonen deres allerede foregår digitalt. Det finnes forskning som indikerer at hjernen vår reagerer på samme måte når vi ser emojier som når vi ser ansikt, og at humøret vårt endrer seg når vi sender og mottar dem. Emojier fungerer dermed som en erstatning for kroppsspråk, og tilfører følelser, mening og sentiment til budskap.

Når arbeidsmarkedet fylles med en generasjon mennesker som ikke liker å snakke i telefonen, og som ønsker et arbeidsliv preget av hjemmekontor, vil arbeidshverdagen preges av færre fysiske møter og mindre direktekontakt. Muligheten til å skape relasjoner og knytte mellommenneskelige bånd i arbeidslivet blir i større grad overlatt til videotjenester, meldingsverktøy og sosiale medier.

Men det betyr ikke at man ukritisk skal bruke emojier i arbeidslivet. I Adobes undersøkelse kommer det frem at de som bruker emojier privat, også bruker dem hyppig på arbeidsplassen. Av dem mener hele 78 prosent at emojier øker sannsynligheten for å like personen de kommuniserer med. Dog viser forskning at i formelle eposter som skal gjøre et førsteinntrykk, fremstår ikke avsender som varmere ved å bruke smilefjes-emojier. Tvert imot kan bruk av smilefjeset gjøre at man som avsender fremstår mindre kompetent, og at man mottar færre detaljer og mindre informasjon i svaret.

Sunn skepsis til hva denne utviklingen gjør med språket vårt er heller ikke til å unngå.

I Storbritannia fant en studie at over en tredjedel briter mener det engelske språket blir forverret på grunn av emojier.Her hjemme strides de lærde i om økningen av emojibruk er et hinder for det norske språket. I en tid hvor de yngre generasjonene bruker flere og flere engelske ord og uttrykk, er det dog unektelig en utfordring for språkutviklingen at vi bytter ut enda flere av ordene våre med bilder og symboler. At emojiene preger den dagligdagse kommunikasjonen vår i så stor grad stiller ikke bare spørsmål ved om vi står på trappene til skriftspråkets fall, men også for språk generelt og mellommenneskelige relasjoner. Og det gjenstår å se i hvor stor grad generasjon alfa – de som er født etter 2010 – vil kunne uttrykke seg presist, bruke humor, være ironiske og se nyanser i språket, når de er vant til å trykke på en liten knapp på mobilen som uttrykker følelsene for dem.

Som undertegnedes språkprofessor ved Universitetet i Bergen så fint sa: det finnes ikke noe rett og galt i utviklingen av språket vårt. Men det betyr ikke at alle må følge utviklingen. Så selv om du nå har tilgang til 400 nye emojier, ikke glem å bruke ordene dine innimellom. Det er jo ikke 😎 å være en semantisk sinke.