- NRK tvinger oss til å diskutere hvor grensene våre går for hva som er etisk og uetisk

- I stedet for å diskutere hardt ja mot hardt nei, kan det være interessant å legge ned stridsøksa et lite sekund, skriver Mia Frogner i Trigger.

Kronikken ble først publisert i Kampanje.

Denne uken gikk NRK og «Folkeopplysningen» langt utenfor komfortsona til mange nordmenn når det ble kjent at de har manipulert skolevalget ved Lillestrøm VGS i flere måneder. Elevene sier de føler seg lurt, men opplyst, og politikerne raser. Spørsmålet er om NRK er innafor eller utafor i dette caset? Helliggjør målet midlene? I Trigger skjer mye av den daglige kommunikasjonen kolleger imellom på Slack. Da nyheten om eksperimentet i regi av Folkeopplysningen ble sluppet på onsdag, posta jeg følgende kommentar i #general med lenke til saken: Innafor? Kortversjonen av diskusjonen som fulgte, ser omtrent sånn ut:

• Ikke greit.
• Egentlig ikke. Men damn – hvis de finner ut av noe vil jeg se det med lupe
• Blir spennende å se hva slags, om noen, konsekvenser det får for NRK.
• Oooooh, dette er spennende!
• Liker det IKKE
• Synes dette er et viktig, ubehagelig eksperiment.
• Synes det er merkelig at så mange synes det er 100 prosent innafor når det åpenbart er så mange problematiske sider ved dette.

Ja, dere skjønner. Ja. Nei. Litt. Kanskje? Men hva om? Hva med? Slik fortsatte diskusjonen utover kvelden, etter at alle hadde gått hjem, og vi fortsatte dagen etter da vi kom på jobb. I Kampanje torsdag slo Brændeland fast at NRKs moral har falt, selv om han går med på at intensjonen kan ha vært god, mens Lind hamrer løs på Brændeland og mener eksperimentet er genialt. Og slik har stort sett debatten gått i media de siste dagene: Hardt mot innafor, eller hardt mot utafor.

I stedet for å diskutere hardt ja mot hardt nei, kan det være interessant å legge ned stridsøksa et lite sekund. For det kan være noen nyanser ved dette som det er verdt å diskutere nærmere og se på totalen av, før man lander på en konklusjon – kanskje spesielt for oss som jobber med kommunikasjon: For det første handler det om premisset for eksperimentet. Er det sånn at målgruppa for eksperimentet ikke lærer godt nok om kritisk tenking, fake news i sosiale medier og valgfusk gjennom ordinær undervisning og samfunnsdeltagelse, men må «lures for å lære»? Og i forlengelsen av det, er eksperimentet basert på et realistisk trusselbilde her i Norge i dag eller i fremtiden, eller ropes det «ulv, ulv» ved å gjøre et slikt eksperiment? Hvis svaret på dette er ja og ja, åpner det opp for en potensiell turbulent eksistens hvor tillitsforhold settes på prøve – på godt og vondt.

For det andre handler det om avsenderen av eksperimentet. Hadde enten den ene eller begge av sidene reagert annerledes om det hadde vært en annen avsender enn statskanalen? Hadde det gjort det mer greit – eller enda mer respektløst? Eller er den etiske diskusjonen ved dette uavhengig av hvem som står bak?

For det tredje handler det om ufrivillige deltagere i eksperimentet. Både et parti, stortingspolitikere og lokalpolitikere har ufrivillig blitt dratt med i dragsuget av eksperimentet. Synes vi det er innafor, eller er eksperimentformatet i seg selv av en slik karakter at ufrivillig deltagelse må påregnes? På mange måter har det likhetstrekk med et identitetstyveri, men er det noe vi må regne med hvis vi skal kunne lære noe om demokrati?

Alle disse tre aspektene handler om hvorvidt en god intensjon legitimerer og rettferdiggjør en handling som kan gjøre folk veldig opprørte. Uansett hvor hver og en av oss lander, er det interessant å se hvordan dette har vekket noe i befolkningen som i hvert fall jeg ser på som en positiv konsekvens: Vi snakker om viktigheten av at alle stemmer ved valget, og blir kollektivt opplært i kritisk tenking på nett.Det debatten i etterkant av eksperimentet har gjort, er videre å tvinge oss som samfunn til å diskutere og reflektere rundt hvor grensene våre går for hva som er etisk og uetisk. Sånn sett kan man kanskje si at «Folkeopplysningen» har lykkes i sitt eksperiment – med å sette demokratiet, stemmeretten og kritisk tenking på dagsorden. Og man kan kanskje si at NRK er innafor sitt samfunnsoppdrag om å medvirke til at befolkningen får tilstrekkelig informasjon til aktivt å kunne være med i demokratiske prosesser.

Eller som en kollega skrev på Slack-en vår i Trigger:

Det er greit å mene at målet rettferdiggjør virkemidlene, men da bør man i det minste ha tvilt seg frem til konklusjonen man faller ned på. For dette er vel mer 51 prosent innafor enn 100 prosent?