Ikke nødvendigvis et kvalitetsstempel

- Etter min mening befinner vi oss kanskje et sted midt imellom Sindre Beyer og Eirik Øiestad, sier Bente Kvam Kristoffersen til kampanje.com.

Jeg registrerer med interesse debatten rundt bransjeglidningen mellom Eirik Øiestad i Släger og daglig leder i Try Råd, Sindre Beyer.

Øiestad mener i intervjuet med Kampanje at bransjeglidningen var over i fjor. Han sier videre at: «Nå er vi én bransje – kommunikasjonsbransjen. Spørsmålet nå er hvem som er rigget for å håndtere de utfordringene kundene trenger hjelp til å løse fremover.»Beyer svarer opp og sier i sitt innlegg at bransjeglidningen så vidt har startet.

Han sammenligner kundenes ønske om å se alle virkemidler under ett, og prioritere ut fra det, med en restaurant. «De færreste spiser hele menyen når de er på restaurant, men de liker å se sammenhengen og kunne velge selv,» sier han.

Etter min mening befinner vi oss kanskje et sted midt imellom.Først og fremst tror jeg aldri det har vært mer komplekst å velge byråpartner enn det er i dag. Mediebyråene produserer innhold, reklamebyråene plasserer og forhandler med mediene og PR- byråene lager reklamefilm, for å nevne noe. Pendelen svinger alltid frem og tilbake. Nå er trenden konsolidering, der store miljøer slås sammen til enda større enheter, som ifølge dem selv behersker alle disipliner.

For oss som jobber med kommunikasjon gjelder det å være mer skjerpet enn noensinne om vi skal gjøre jobben for våre kunders kunder.

Men så er det en uskreven regel som sier at det å ha mye på menyen ikke nødvendigvis er et kvalitetsstempel. Så også i vår bransje. Og jeg tror at har man mye på menyen, så er det desto viktigere å være tydelig på hvilke retter som passer best sammen. Vi skal ikke be kundene velge selv – da er vi dårlige rådgivere. Kanskje er det nemlig to forretter som passer best for én kunde, mens andre bør gå rett på desserten.

Mitt råd, spesielt til kunder som skal prøve å orientere seg i denne jungelen av á la carte- aktører, er å stille spørsmål rundt effekten av tiltakene de investerer i. Får du råd basert på det som er best for byrået og deres lønnsomhet eller får du råd som virkelig gjør at du når målene dine? Skal du for eksempel bruke ny teknologi, skal du gjøre det fordi det hjelper deg å nå målet ditt. For teknologi er kun et verktøy for å nå målet, og bør aldri være et mål i seg selv.

For oss som jobber med kommunikasjon gjelder det å være mer skjerpet enn noensinne om vi skal gjøre jobben for våre kunders kunder. Vår jobb som byråer er å sørge for at virksomhetene og det de leverer faktisk betyr noe for folk. At de når sine forretningsmessige mål og at vi som byrå klarer å balansere mellom høyt tempo og kortsiktige krav samtidig som vi evner å se de langsiktige konsekvensene av tiltakene som gjøres.

Så stiller jeg meg bak Beyer når han sier at bred innsikt om ulike disipliner er nødvendig for å vite hvilke virkemidler som fungerer best til ulike oppgaver. Aldri har det vært viktigere å treffe målgruppene på målgruppens premisser med innhold som faktisk engasjerer.Konklusjonen er derfor at vi som bransje må ta større ansvar overfor kundene våre. Vi skal være gode rådgivere og hjelpe kundene våre med å ta riktige valg. Valg som ikke bare er riktige for vår egen lommebok.

Det er fint med store menyer, men som regel er det enkle ofte det beste.