Samfunnsansvar 2.0

En reaksjon jeg ofte får, når folk innser at jeg vokste opp i Malmö, er: «Oi, Malmö! Det har jeg hørt om på nyhetene. Hvordan kan man fikse et sted som det?»

Malmö er blitt det perfekte eksempelet for alle fremmedfiendtlige krefter, fra Sylvi Listhaug i Norge til Donald Trump i USA. For i Malmö finnes alt det som en moderne skandinavisk by ikke bør ha; skolekrise, boligkrise, krise i helsesektoren, arbeidsløshet, en stor andel mennesker avhengig av økonomisk sosialhjelp, utrygghet og kriminalitet. Som regel relateres disse problemene til mislykket integrering. Det er det vanskelig å argumentere mot. Men hvis man løfter blikket litt så dreier det seg ikke om etnisitet, men om de enorme ulikhetene som råder. Fra politisk hold så har den samme linjen vært kjørt i 30 år, og det har ikke akkurat fungert. Så når folk spør meg om hva Malmö trenger er jeg alltid fristet til å trekke frem en amerikansk hamburgerkjede ved navn Pal’s Sudden Service.

Pal’s er en amerikansk fastfoodkjede fra Tennessee som har omtrent 30 restauranter i denne regionen. Bare for å få tallene unnagjort: Pal’s har en imponerende inntekt, med en omsetning per kvadratmeter som er fire ganger høyere enn den gjennomsnittlige amerikanske fastfoodkjeden. I en bransje som ellers sliter med å finne kvalitetspersonell, og ofte har gjennomtrekk av ansatte, har bare syv daglig ledere frivillig forlatt Pal’s de siste 33 årene. På gulvet, hvor mesteparten av problemene med arbeidsmoral og arbeidskvalitet pleier å være, har Pal’s en turnover som er 60 prosent lavere enn hos konkurrentene.

Hemmeligheten bak suksessen til Pal’s ligger ikke i en burgersaus som bare de har oppskriften på, men heller i deres eget syn på hva slags virksomhet de er. Administrerende direktør Thom Crosby tenker ikke på Pal’s som en fastfoodkjede, men heller en utdanningsinstitusjon som også selger burgere. Dette kan høres pretensiøst ut, eller som noe en merkevare bare sier, men Pal’s tilnærming til de menneskelige ressursene de råder over er både omfattende og imponerende. Selskapet er nøye på å trene, sertifisere og re-sertifisere sine ansatte. Ingen får lov til å gå inn på kjøkkenet uten å ha vært igjennom 120 timer med trening først. Fastfoodkjeder har en tendens til å tiltrekke seg folk fra fattige områder, med lavere utdannelse og uten håp for fremtiden. Derfor har Pal’s utviklet et program for hvordan de skal møte og utvikle disse individene, både på et profesjonelt og personlig plan.

I Malmö finnes det tusenvis av glemte, unge mennesker, med lite håp og dystre fremtidsutsikter. Byen lider av «brain drain» og sliter økonomisk. Det er hverken bra for politikerne eller næringslivet. Problemet er for stort og omfattende til at en instans, enten den er privat eller offentlig, kan løse det. Det kreves et større samarbeid mellom myndighetene og næringslivet. For Malmö, som er en del av den store Öresund-regionen som også inkluderer København, har potensial til å bli Skandinavias kulturelle og til og med finansielle hovedstad, men potensialet har aldri fått utfolde seg fritt.

Mange bedrifter jobber hardt for å tre inn på «nye markeder». Öresund-regionen er et slikt marked med fantastiske muligheter som bare venter på å blomstre, men det krever et høyere nivå av samfunnsansvar fra bedriftene som opererer i regionen for at markedet for alvor skal skyte fart.

Alle millionene som er spyttet inn fra myndighetene for å få innvandrere inn i arbeidsmarkedet har vært mislykket. Disse ressursene bør heller brukes i tettere samarbeid med næringslivet for å gi svenske virksomheter incentivene de trenger for å rigge seg som Pal’s. Og næringslivet, på sin side, bør tydeliggjøre hva deres bidrag kan være til å løse utfordringene. Om ikke moralske argumenter fungerer, så bør man stille seg spørsmålet om hva som er best for «businessen» deres; en levende og blomstrende Öresund-region eller en gammel industriregion på vei til å smuldre opp i segregering og en evig voldsspiral.

I Norge er det aktører som Kiwi som er i front innenfor dette området, ved å si at de ikke ser på karakterer, men karakter. Ved å gjøre dette viser de hvordan bedrifter kan «fasttracke» folk inn i meningsfylt arbeid. Fra Pal’s kan vi lære at når en organisasjon tar samfunnsengasjementet sitt mye lenger enn det vi tidligere har sett, så kan det skape en unik bedrift. En som tjener masse penger, og samtidig gir tusenvis av mennesker muligheten til å bli bedre versjoner av seg selv.

Malmö kan bli det perfekte eksempelet på hvordan en av vår tids store samfunnsproblemer bør løses, med et større og mer intelligent samarbeid mellom myndigheter og næringslivet – i stedet for å være det perfekte eksempelet for Trump hver gang han skal få frem sin agenda.

For ordens skyld: Forfatteren har ingen interesser i eller relasjon til hverken Pal’s eller Kiwi.