Kutt matsvinn, kutt utgifter
Hver eneste dag kaster vi over 1200 tonn mat i Norge, og over halvparten av dette skjer i hjemmene våre. Slik gjorde vi matsvinn til noe veldig personlig for det norske folk.

Oppgave og innsikt
Vi skal ikke mange generasjoner tilbake før det å kaste mat var helt utenkelig, mens i dag går en tredjedel av all mat i søpla. FNs bærekraftsmål er at vi skal redusere matsvinn med 50% innen 2030, men så langt har vi kun klart å redusere med 6%. Klimatrusselen alene som motivasjon for endring virket ikke å være nok.
Så vi trengte en ny drivkraft: vi måtte gjøre matsvinn viktigere og mer relevant for alle, spesielt den mannlige befolkningen. Ved å utnytte det alle var opptatt av, nemlig rentestigningen, ga vi nordmenn en personlig grunn til å redusere sitt matavfall. Det viste seg at en familie på fire kunne spare nesten hele renteøkningen ved å ikke kaste mat! Tallene talte for seg selv.
Gjennomføring
På nøyaktig samme tid som Norges Bank kunngjorde renteøkningen sin i september, lanserte vi kampanjen vår. Vi knyttet all kommunikasjon til det å kutte matsvinn direkte til det å kutte boliglånet.
Og hvem bedre til å formidle budskapet vårt enn våre bestemødre? De vet jo litt om det å spare penger og ikke minst; ha respekt for maten. Vi målrettet og tilpasset alle våre sosiale medie-poster til størrelsen på husholdningen, og engasjerte publikum til å dele tips om hvordan man kan spare mer ved å kaste mindre mat. Vi satte opp annonser slik at vår matavfallsberegning dukket opp i sammenheng med alle nyhetsartikler om boliglånsrente, stigende priser og rentenivå. Bestemoren vår var alltid til stede og ga nordmenn positive (og litt insisterende!) oppfordringer om å redusere matavfall og redusere boliglån. Og vi lyktes med å få redaksjonelle saker på alle nivåer som nevner hvor mye man kan spare ved å ikke kaste mat. Økonomibudskapet nådde gjennom, og det skjedde en dobling i nyhetsartikler som nevner både matavfall og økonomi sammenlignet med fjoråret.

Resultat
Som resultat ble Matvett en del av den viktige økonomiske samtalen, og gjorde samtidig matavfall til noe som traff både personlig og rett i lommeboka til folk. Nå sier 15% av nordmenn at reduksjon av matavfall er en av de viktigste tiltakene de gjør for å spare penger. Tiden hvor man kunne regne med litt svinn, er forbi.